© 2017-2020 Praksi Beredskapstjenester 

STRESSREAKSJONER

Hva gjør ditt stress med din krisehåndtering?

Stress: «en tilstand som inntreffer når vi opplever et krav eller en belastning så krevende at det går utover eller truer vår mestring»

Det er flere typer stress.

I denne sammenhengen skal vi fokusere på situasjonsbetinget stress som er mest relevant i forhold til stress i krisehåndtering.

Alle personer som er involvert i å håndtere en krise vil oppleve stress. I en krisestab eller gruppe som skal håndtere krisen er det viktig å forstå hva som skjer med deg og ditt eget stress og hvordan de andre medlemmene i gruppen kan bli påvirket av stresset som naturlig følger med i krisehåndtering

Fysiske stressreaksjonene

Fysiske stressreaksjonene kan variere mellom ulike individer, og i hvilken grad dette påvirker hvordan det enkelte individ fungere i en gruppe.

Det er endel naturlige stressreaksjoner som i større og mindre grad inntrer. Fysisk kan vi oppleve følgende:

  • Pust/åndedrett øker for å tilføre kroppen mere oksygen

  • Økt puls slik at oksygenet blir ført ut i musklene i større omfang

  • Det frigis sukker fra leveren slik at vi får økt tilgang til energi

  • Vi bli svette og klamme slik at kroppen kjøles ned

  • Pupillene utvides slik at vi skjerper evnene til å registrer bevegelser

  • Fordøyelsen reduseres for å prioritere viktigere oppgaver

  • Økte muskelspenninger for å være klar til å stikke av eller kjempe

  • Blodet øker evnen til å koagulere for å letter stoppe en blødning

Dett er naturlige reaksjoner som er blitt utviklet gjennom mange generasjoner hvor fare var forbundet med f.eks rovdyr eller andre farer vi skulle flykte fra eller kjempe imot.

I dagens samfunn kan disse reaksjonen ha negativ påvirkning på hvordan vi får utført vår jobb i en stressende situasjon.

Pust/åndedrett øker for å tilføre kroppen mere oksygen

I en krise er vi avhengig av god kommunikasjon internt i krisegruppen og ut mot omverden i samhandling med andre resurser. Personer med økt åndedrett vil kunne slite med tale. Vi må derfor være klar over talebaserte kommunikasjonsmidler som samband og telefon kan fungere dårlig for enkelte. I tale «face to face» vil en mindre grad være sårbar da kroppsspråk/nonverbal kommunikasjon vil kunne lettere gi mottaker mulighet til å forstå og spørre opp på det som evt er uklart.

Økte muskelspenninger for å være klar til å stikke av eller kjempe

Kroppen gjør seg klar til store fysiske anstrengelser med store muskelgrupper. Motorisk sett er dette grovmotoriske bevegelser, som går på bekostning av evnen til å bruke finmotorikk. I dagens digitale verden er det generelt et stort behov for finmotorikk for å bruke disse digitale hjelpemidlene.

Til en av mine faste oppdragsgiver er en av mine oppgaver å styre kameraovervåkningen under store arrangement. Dette er ca 30 kameraer som styres med joystick og tastatur. Å sitte i rolige omgivelser å styre dette er en liten krevede jobb.

Det er derimot verre i en krisesituasjon hvor det er f.eks en situasjoner som krever at jeg følger personer på kameraet, mens jeg kommuniserer med politi og helse som er avhengig av mine observasjoner for å styre sine resurser best mulig.

Persepsjon i krise

I gjennom en dag mottar vi en sammenhengende strøm av inntrykk fra våre sanseapparat som omfatter syn, hørsel, lukt, smak og det vi føler. Dette kalles persepsjon. Vi klarer ikke å ta inn over oss alle inntrykk og vi har derfor en filtreringsmekanisme – eller selektiv persepsjon.

 

I en krise kan den selektiv persepsjon bli enda tydeligere.

Er det en visuell situasjon hvor synet er viktig, vil ofte hørsel bli nedprioritert.

Sammen med økt de negative forhold vi beskrev med åndedrett kan dette bli utforende for verbal kommunikasjon med en avsender som er utydelig og en mottaker med nedsatt hørsel.

 

I noen situasjoner vil også synssansen prioritere det som er akutt i krisen, og fileterer bort annet som ufarlig.

 

I noen situasjoner vil også synssansen prioritere det som er akutt i krisen, og fileterer bort annet som ufarlig.

Mine personlige erfaring med krisehåndtering hvor jeg har sette dette godt er fra store idrettsarrangement.

Jeg opplever at det filtreres bort idrettslige prestasjon som har foregått rett i mitt synsfelt og 20.000 publikum har jublet uten at dette er registrert hos meg.

Fargen på hettegenseren til han som politiet vil ha en prat med har jeg derimot veldig klar.

I krisehåndtering opplever jeg også at andre i gruppen må fortelle meg at det er opprop på meg på sambandet. Her har jeg en plugg rett i det ene øret, men hører likevel ikke oppropet. Min hørsel er nedprioritert.

 

I arbeid med kriser i grupper er det en stor fordel å kjenne til disse naturlige reaksjonen som vi sjelden ellers erfarer til oss selv eller de andre i gruppen.

 

I arbeid med realistiske øvelser kan en prøve framprovosere disse, og derved gjøre seg erfaringer med takling av eget og andres stress i kriser.